Veien er målet

Tegneserien Nordlys inngår i genren portal fantasy, hvor hovedpersonen via en magisk inngang entrer et parallelt univers. Alice i eventyrland er en tidlig representant for sjangeren, mens Harry Potter nok er mest kjent fra nyere tid. I Nordlys tar Malin Falch leseren inn i et urnorsk, mytologisk univers, befolket av vikinger, troll og snakkende dyr. Stedet er magisk, men samtidig fullspekket med konflikt.

Hovedpersonen i Nordlys er en 14-årig jente med sterk fascinasjon for natur, dyr og tegninger – akkurat som onkelen Henrik. I serien dyrker forfatteren begge disse elementene. Falch har fortalt at hun ønsket å lage en tegneserie som hun selv ville likt å lese som barn. Karakteren Henrik er ifølge Falch storebroren hun skulle ønske hun hadde.

På sin ferd gjennom den magiske Jotundalen knytter Sonja vennskapsbånd både med trollgutten Espen, den snakkende bjørnen Bjørnar og orakel-lærlingen Lotta, samt årets nykommer Tirill, som er en hulder med formskiftning som spesialitet. I seriens fjerde bok, Trollriket, forsøker de å redde Henrik, som holdes fanget av skrekkinngytende troll. Dypt inne i berget lærer Sonja å forstå trollene bedre.

Ektefølt eskapisme

Da Nordlys 1 Reisen til Jotundalen ble gitt ut i 2018 skinte det gjennom en genuin hjemlengsel på seriesidene. Serieskaperen hadde studert og arbeidet i USA og brakte med seg profesjonelle tegneferdigheter, men også blandede erfaringer hjem til Norge. Lengselen til barndommens land kommer til uttrykk i seriens nostalgiske estetikk.

Stilen som definerte den første boken gjør seg fortsatt gjeldende flere bøker etter, med nasjonalromantiske omgivelser og trolske motiv som hyller kunstneren Theodor Kittelsen. De helnorske elementene er kombinert med et distinkt Disney-preget formspråk med kodede ansiktsformer som understreker om en karakter er snill eller slem. Resultatet er et sett effektive virkemidler som får virke både bevisst og ubevisst på leseren.

Formspråket Falch tilegnet seg da hun studerte Visual development ved San Francisco Academy of Art University slekter på karikatur-tradisjonen og har tidvis ført til uheldige stereotyper i Walt Disneys portefølje. Falch lykkes så langt i å adoptere Disneys fortellergrep, med lange, slemme neser og runde, snille former, uten å videreføre de mer problematiske sidene ved formspråket. Fjellfolket i Jotundalen alluderer samisk befolkning, men er tegnet med respekt. Både trollene og de slemme vikingene deler nordiske trekk.

Omskapt Peter Pan

Persongalleriet i Nordlys spinner ut fra James Matthew Barries eventyr om Peter Pan. Tegneserien startet opprinnelig som en skoleoppgave hvor elevene skulle gjenskape Walt Disneys animerte versjon av eventyret med et nytt og originalt figurdesign. Falch tilførte nordiske elementer til fortellingen, og vips var eventyret i gang.

Peter Pan har i Falchs versjon fått både trollhale og det Askeladdklingende tilnavnet Espen, mens Sonja har blitt en jordnær, norsk versjon av Wendy. Feen Tingeling er omskapt til en søt drage, mens de fortapte guttebarna har blitt sjarmerende troll. Kaptein Kroks pirater er alle blitt vikinger, ledet av Jarl Hjalmar med kun én hånd. Krokodillen har gjennomgått den kanskje største forandringen og blitt en heslig sjøorm. Siden har rolleregisteret økt med hver ny bok.

Tilfanget av karakterer er én av grunnene til at serien hele tiden fornyer seg. På denne måten fjerner også Falch seg fra det opprinnelige forelegget, og står slik mer fritt til å lage noe nytt. Mengden figurer i fortellingen gjør også at Falch kan nå flere lesergrupper samtidig. Den snakkende bjørnen er eksempelvis med for å gi de yngste leserne en trygg karakter å identifisere seg med. Bjørnar er både søt og snill, men også komisk, klønete og harmløs.

Nordisk manga og anime

En interessant utvikling med Nordlys 4 er den økende dreiningen mot den japanske manga-tegneseriens form og fortellermåte.

Også japansk anime spiller en rolle i utviklingen av Falchs univers. Bakgrunnene i Nordlys er bygget opp på en lignende måte som de utsøkte bakgrunnene i filmene fra Studio Ghibli – bedre kjent som Japans svar på Disney. Studioets leder Hayao Miyazakis gjentagende budskap om menneskets ødeleggende kraft mot naturen er et tilbakevendende element i Nordlys-bøkene.

Måten Falch låner partier og uttrykk fra film og populærkultur er definitivt med på å krydre Nordlys-universet. Referansene går mange veier, fra King Kong når Sonja plukkes opp av digre troll-hender, til Astrid Lindgrens Brødrene Løvehjerte (1973). Fengslingsscenene med Henrik i berget vekker minner om Katlas hule i Olle Hellboms filmatisering av boken fra 1973.

Pandemiår på hell

Årets bok i Nordlys-serien er preget av overskudd og lek, men inneholder også mye alvor.
Der Vikingene og orakelet (2019) skildret konflikt mellom folkegrupper, og Kråkesøstrene (2020) omhandlet svik mellom søsken, handler Trollriket om interaksjon og muligheten for å skape gjensidig forståelse. Historien viser sosial omgang hvor ingen behøver å vokte seg for å klemme hverandre. Slik blir virkelighetsflukten total.

Pandemiåret 2020 kommenteres lett humoristisk på et selvstendig oppslag bakerst i boken. De tre hovedkarakterene er flyttet til vårt eget univers og sitter apatisk med snacks og skjerm foran seg.