Vellaget nordisk viking-fantasy

Det nordiske sagalandskapet er fortsatt nokså underdekket i tegneserieform. Og det er underlig, for blant vikinger, vetter, troll og haugtusser finnes det veldig mye godt materiale. De få som har forsøkt seg har lykkes til gagns: Danske Peter Madsen satte de norrøne æsene inn i eventyraction-formatet i de tolv albumene i Valhall-serien. Norske Øystein Runde blandet vikingkultur med samuraifortelling i sine to Olav Sleggja-bøker. Ellers har det vært nokså stille.

Malin Falch snur på mange måter bunken med Nordlys. Serien har så langt vunnet Egmont sin egen Pondus-pris, og Arks barnebokpris, og er et potpurri av nordiske arketyper som troll og vikinger, Disney-gjengangere som snakkende dyr, og figurer og elementer som kunne vært tatt ut av en japansk manga-tegneserie. Serien følger jenten Sonja som krysser grensen fra 1900-tallets Norge over til denne andre verdenen. Der møter hun trollgutten Espen, en slags nordisk Peter Pan-figur som lever som skogens beskytter sammen med en gjeng foreldreløse småtroll. Snart er hun midt oppe i en konflikt som involverer både et urgammelt skogstroll, hensynsløse vikinger og magikere. Har du ikke lest bok én, bør du med andre ord gjøre det før du gir deg i kast med denne.

Disneymanga og animasjonsfilm

I Norge er vi gjerne litt skeptiske til tegneserieskapere som har en litt for «utdannet» stil. Så lenge uttrykket er personlig spiller det mindre rolle hvor polert det endelige resultatet er. Falch er opprinnelig fra Trondheim, men studerte karakterdesign i San Fransisco før hun flyttet til Oslo for å videreutvikle Nordlys, som opprinnelig var en webserie. Streken sin deler hun med en hel generasjon av internasjonale serieskapere og karakterdesignere som har vokst opp på en diett av Disney, japanske tegneserier og Instagram. Stilen, som noen kaller disneymanga, er lett å kjenne igjen på alt fra ansiktsuttrykk til den enkle og rene men forseggjorte streken.

Det er også tydelig hvor inspirert Falch er av bevegelige bilder. Gjennom boken kan man ofte føle at man egentlig sitter og ser en film. Falch bruker flere ganger dybdeskarpheten i bildene til å styre leserens fokus, og imiterer dermed i tegneserierutene en effekt som har opphav i en kameralinse. På samme måte bruker hun fortellergrep fra film som overraskelser og «klipping» for å skape dramatikk og bevegelse i historien.

Du skal være en nokså militant tegneseriepurist for å la deg plage av slike innlån fra andre medier i seg selv. Likevel er det så fremtredende i Nordlys at når man først er oppmerksom på det, er det vanskelig å ikke være bevisst på det under lesingen.

Synlig håndverk

Nordlys er svært godt skrudd sammen. En av de store utfordringene med å lage tegneserier for barn og unge er å skape et univers som kan utbroderes i en hel serie (tenk for eksempel på Amuletten av Kazu Kibuishi, gitt ut på Fontini forlag), og det har Falch virkelig drømt frem her. Før den første boken ble lansert fortalte hun at hun så for seg en trilogi, men i andre bok er det tydelig at her er det bare fantasien som setter grenser for hvor mange historier som kan fortelles.

Det er mye i Nordlys som er avhengig av sin egen indre logikk for å fungere: Noen troll er snille, andre er slemme, mens en tredje type åpenbart er mer å regne som farlige urvesener. Noen dyr kan snakke, andre ikke. Noen er av magisk slekt, men egentlig er det noe alle kan lære seg. Når det fungerer, er det fordi Falch er en dyktig håndverker som evner å fortelle en historie som fenger leseren. Da får det heller være at nettopp håndverket til stadighet skinner igjennom. En mer erfaren forteller kunne skjult sporene sine bedre og skapt en mer organisk flyt i fortellingen.

Det norske tegneseriemarkedet er sulteforet på gode fortsettelsesserier for barn og unge. Malin Falch har blitt tydelig sikrere i streken fra første til andre bok, noe som er lovende for de kommende bøkene i serien. Nordlys kombinerer velkjente elementer på en ny måte, og er i så måte en spennende serie å følge videre.