Marit Kaldhol
Kino
121 sider
Samlaget 2005

Erna Osland
Perfekte par
111 sider
Samlaget 2005

Vellykkete og fascinerende noveller

Vellykkete og fascinerende noveller

Den ene av disse to bøkene er rykende fersk, den andre kom i fjor. Når det passer å omtale dem sammen, skyldes det ikke bare at de begge er novellesamlinger utgitt av Samlaget, men at begge er gode og handler om den vanskelige kjærligheten. På hver sin måte.

Imaginasjonens makt
Kino har undertittelen Noveller for ungdom og alle de åtte novellene begynner på samme måte: ”Handa held den store saksa.” Kanskje er saksa som symbol både kvinnelig og mannlig; både et nyttig, huslig redskap og et skarpt våpen. I novellene har i hvert fall saksa begge disse aspektene; at den er ”stor” gjør den potensielt både mer kraftfull og mer farlig. Hendene som holder saksa, tilhører på et unntak nær jenter eller kvinner. Om hovedpersonene i novellene har noe til felles er det at de lengter, begjærer og savner. Ofte er begjæret en gryende, nesten uuttalt seksuell lyst. Novellenes grep er å sette personene i en situasjon hvor det åpnes en sprekk til deres indre, til suggererende drømmer og fantasier, slik at det de lengter etter blir gjort konkret og levende. Hva som kommer ut av denne imaginasjonens skapermakt, varierer så. Åpenbaringen kan være befriende og oppklarende eller den kan være belagt med skam og problemer. Det som særpreger novellene og gir dem kvalitet, er den nakne skildringen av den gryende lysten og begjæret. Det er noe kompromissløst overskridende ved disse tekstene, som balanseres med en knapp og nøktern stil. Stilens knappe nøkternhet virker desto større fordi teksten er satt på samme måte som i en ”lettlest” tekst; periodene er korte og står som regel avsluttet og alene på en linje.

Har en først oppdaget at alle novellene begynner på samme måte, ”Handa held den store saksa”, gir det et ekstra spenningsmoment til lesningen. Etter de første novellene forstår en at alt er mulig: I ”Til venstre, der hjartet er” bruker Sara saksa til å klippe ut et bilde fra et ukeblad for så å tre inn i bildets drømmeverden. Der forenes hun med bildets drømmeprins, som også er den hun drømmer om på skolen. Sara tilhører kanskje de usynlige og står i fare for å forsvinne inn i sin egen fantasiverden. I ”Fuglar av tre” klipper Sverre ut remser til ei fillerye på skolen. Han er annerledes enn de andre elevene. Han blir ledd av og sett ned på, men kan støtte seg til læreren Rigmor. Men ikke lenger etter at han har hatt skremmende seksuelle drømmer om henne. I ”Pakken fra San Diego” skal Iris få transplantert inn en hornhinne som har tilhørt Gloria fra San Diego. Før operasjonen etableres det en spesiell forbindelse mellom dem idet Iris drømmer om Gloria. I ”Stilk mot stilk” blir en suggererende dagdrøm fremstilt som en virkelig hendelse. I ”Halv seks der stien begynner” handler det om skuffet kjærlighet og det er her saksa er mest farlig og sårende. Farlig er også saksa i ”Alltid elska oransje” i hendene på Siss som er blitt voldtatt under en haiketur.

Det kan være lett å si med en setning hva novellene handler om, men årsaken til at de ”virker” og interesserer står ikke på linjene. Det skjer på grensen mellom virkelighet og fantasi, som er uklar og usikker og ikke gjør det mulig å karakterisere ”handlingen” helt entydig. I drømmene er alt tillatt og mulig, der kan forbud og tabuer settes ut av spill. I ”Kino” bruker Rita den store saksa til å klippe håret av sin hippifar mens han sover på sofaen. Etterpå sniker hun seg inn på en kino og tilbringer natta der hvor hun ser sin indre film på kinomørkets lerret. Det er kompliserte følelser og et øyeblikk av erkjennelse som skildres, et øyeblikk da noe forandrer seg og hun kan komme videre.

Hvis jeg skal fremheve en av novellene, må det bli den siste ”Like naken som måseskrik”, og det er kanskje ironisk for drøm og fantasi spiller minst rolle i denne novellen. Her går Kaldhol tett innpå en ung jentes seksuelle oppvåkning. Det er sommer og tidlig morgen, en ung jente klipper gressløk til eggerøren og går en tur ned til sjøen. Her ser hun en mann som kler seg naken, formodentlig for å bade. Mens han nyter solstrålene på kroppen, ser jenta på ham i skjul og nyter synet og virkningen det har på henne. En gutt i en tilsvarende kikkerposisjon er et gammelt tema, men en så blottlagt skildring av en jente med dette blikket, oppleves som forfriskende ny.

Fabler om forelskelse
De ti fortellingene i Perfekte par bringer tankene hen til Æsops fabler og også til H.C. Andersens eventyr. Virkelig. Det er en stilsikker kvalitet over Oslands dyrefabler og allegoriske fortellinger. De er ikke bare snodige og søte, ikke bare moralske og oppdragende, men gir fra seg en sterk ettersmak av dyp ettertanke.

I alle novellene, nesten, er det noe annet enn mennesker i hovedrollen: Padden som er forelsket i slangen i ”Ormens hjarte”; en snegle som er forelsket i et speil i ”Tango”; et strykejern som er forelsket i et strykebrett i ”Di for alltid”; et A4 ark som lenger etter å bli et beskrevet blad i ”Tatt av vinden”; en mus som søker trygghet hos en hare, som søker trygghet hos en elg i ”Hei du med Øyra!”. Andre fortellinger handler om mennesker som vekker følelser hos dyr og omvendt: en rev som er forelsket i en skolejente i ”Min Mikkel Rev”; en mus som vinner hjertet til en danser i ”Sjokolade, sjampanje og silke”. Et par av fortellingene er sågar moralske fabler med mennesker i hovedrollen.

Til tross for sin lekende stil og gjerne surrealistiske sujett tar ikke Osland lett på moralen. ”Gutten og sanninga” lærer en at fanatisk sannhetskjærlighet er mer skadelig enn sunt – en i sannhet viktig lærdom. Gutten som var forelsket i sannheten, fant den så sjelden at han ble så trist at han døde:

    Men ingen kom i gravferda. Berre sanninga, og ho styrte med alt. Så ingen ting kunne seiast, det kunne knapt nok spelast. Syngje måtte dei i alle fall ikkje!

På gutens gravstein stod det inga helsing. Berre to datoar: ein for fødsel og ein for død. Fødd var jo guten, det nekta ikkje sanninga for. Og død var han òg, det såg alle.

Men namn var der ikkje på gravsteinen, det passa sanninga på. For det som skulle ha vore mellom dei to årstala – eit levd liv – hadde guten hatt det? Hadde han det, om sanninga skal seiast?

Igjen er det litt på siden å sitere fra ”Guten og sanninga” hvor kjærligheten har en ganske overført betydning. Slik er det ikke i de fleste andre fortellingene hvor kjærligheten, forelskelsen og tiltrekningen er langt mer konkret, fysisk og kjødlig. I den aller første fortellingen, for eksempel, ”Ormens Hjarte”, er Padda virkelig forelsket i ormen. Hun er betatt av hele hans vesen og har, selv om hun ikke setter slike ord på det, lyst på ham. Hun beundrer ham, hans vakre skinn, skarpe tenner og store gap. Hun vil at de skal bli ett. Hun projiserer sine egne følelser: Akkurat som hennes hjerte banker, banker hans. Akkurat som hun er han forelsket og sjenert; hun må nærme seg ham varsomt og omtenksomt. Hun blir ledd av og advart når hun forsøker å fortelle om følelsene sine. Og akkurat som venninnene tror leseren at det vil ende i fortapelse, at hun kommer til å bli slukt. Men her er det ikke like lett å gjette utfallet som i en av La Fontaines fabler. Er padda en dåre, eller har hun spesiell innsikt i kjærlighetens vesen?

Kjærligheten er en mangslungen sak, er leksen en kan trekke ut av Oslands fortryllende lek, også når kjærligheten oppstår mellom vinden, havet, sola og en gresshoppe.

Noveller for ungdom er undertittelen Marit Kaldhol har satt på sin samling Kino. Vellykket, fascinerende og verdt å utforske er de også. Det samme er i sannhet Perfekte par av Erna Osland, men de fleste av hennes fortellinger om ”brå forelskingar og brennande kjærleik” kan sikkert med hell leses av litt yngre barn også.



Skrevet av:
Kommentarer