Vennskap og sjalusi

Flapps og Mark er bestevenner og leker sammen natten lang. Det vil si: Flapps vil gjerne leke om natten, for hun er en flaggermus, et nattdyr. Mark er mark, og liker også godt å være oppe om natten, men en vakker natt vil han ikke leke mer. Jeg må sove, sier Mark. Jeg må sove for å være våken i morgen, da jeg er invitert på fuglefest, men det er bare for oss som er våkne om dagen, sier Mark og sovner.

På fest med vennen som pakke

Flapps funderer på dette, hun vil jo også på fest, og så vanskelig kan det vel ikke være å holde seg våken om dagen. Og slik går det til at Flapps stjeler fødselsdagsinvitasjonen til Mark, tar på seg danseskoa og går på fest mens kompisen sover. For å komme inn må hun ha med en presang. Da pakker hun inn sin sovende venn i gavepapir, og slipper inn på festen.

Flapps blir med på moroa så godt hun kan, men som det nattdyret hun er, sovner hun fra den ene leken etter den andre, og riktig innafor er hun ikke heller. Til slutt har hun fått nok. Hun savner sin gode venn Mark. Men hvor er Mark? I siste liten redder Flapps Mark idet bursdagsfuglen er i ferd med å sette gaffelen i ham, som den lekkerbiskenen en mark er for fugler.

Så blir vennene venner igjen. Mark tilgir Flapps, og de leker høylytt sammen hele natten til ende. Det er en enkel, oppbyggelig historie om det å føle seg utenfor felleskapet, og om hvor langt man er i stand til å gå for å være en del av det. Så langt som til nesten å ofre en venn.

Sceneskift og tempo

Alice Lima de Faria har skrevet historien, laget illustrasjonene, håndtegnet teksten og stått for lay-outen i denne feststemte bildeboka. Som i Det var ikke jeg, sa Robin Hund, som hun fikk Kulturdepartementets debutantpris for i 2015, er dette en bildebok av det genuine slaget. Med det mener jeg at tekst og illustrasjoner tilfører hverandre det som skaper noe nytt, en ikonotekst, som går utover både verbalteksten og bildene. Her er store oppslag, et sceneskift hver gang du blar om. Andre steder er det flere småscener i hvert oppslag. Som der Flapp oppdager at han har glemt gaven og skynder seg hjem for å pakke inn Mark, hans tvil og bestemmelse avspeiles i småscenene. Vekslingen mellom store oppslag og mindre scener påvirker tempoet i handlingsforløpet.

Fortellende farger 

Alice Lima de Faria er en kolorist. Hun bruker bevisst farger og sort/hvitt. Stemningen slås an i første oppslag: et mørkt panorama over skogen om natten. Alle sover, nesten, i alle fall. Det lyser i vinduet hos Flapps og Mark, og fra de andre boligene i skogen er det kun lys i gluggene og det høres snorkelyder i form av Zzz og HYSJ! om hverandre. De typografiske visuelle virkemidlene sier noe om handlingen. Før vi har kommet så langt som til første oppslag, har bildebokmakeren lagt ut noen pekere: På forsatsen viser alle bursdagsgjestene seg – malt lyserøde med gouache (opake vannfarger) og med ulike hodeplagg. Bare Flapps skiller seg ut i sin fremtoning av svarte, grove blyantstreker og en rund og klumpete figur som minner umiskjennelig om Kjell Aukrusts Ludvig. Også i personligheten kan hun minne om Ludvig: ikke den skarpeste kniven i skuffen, men god, glad og velmenende. Et par dansesko på kolofonsiden peker fremover mot Flapps’ festopptreden. Fuglene er like lyserøde alle sammen, men skiller seg fra hverandre med oppfinnsomme luer i form av nøttehams og bær. Vennligsinnede er de ikke. Det vises i mimikk og oppførsel.

Kroppsspråket til Flapps er talende, hun danser og gjør forgjeves ablegøyer for å tekkes vertskapet. Til slutt gidder hun ikke mer.

Leseren er en allvitende tilskuer. Vi ser det Flapps ser, men også litt mer. Synsvinklene er oppfinnsomme, som når vi titter over skulderen til Flapps og ned på fuglenes dagligliv. Når Flapps beveger seg på dagtid, fremstår fuglene som sorte silhuetter. Det skaper dramatikk og styrker Flapps’ posisjon som outsider. Dessverre svikter dramaturgien litt. Man aner at stemningen er uvennlig, men det dramatiske høydepunktet kommer litt for brått og uventet til at spenningen har fått bygget seg tilstrekkelig opp.

God moral

Fuglefesten er en deilig storformat-bildebok. Oppslagene er fulle av detaljer, og her er fine, fantasifulle og fargerike opptog av fugler. Moralen er god og lett å kjenne seg igjen i: En god venn er mer verd enn den morsomste fest. Dessuten: Hvor morsomt er det egentlig, når stemningen er så dårlig som på denne fuglefesten?