Verdens beste bildebøker: Himmelfrokost, To veier og Papirflybjørnen

Bildebøker

Hee Na Baek (tekst og ill.)
Hyang Soo Kim (fotografi)
Himmelfrokost
Oversatt av Jarne Byrne
40 sider
Gyldendal 2010
ISBN: 9788205397873

Himmelfrokost

Hee Na Baek

Gyldendal

2010

40

Isabel Minhós Martens (tekst)

Bernardo Carvalho (ill.)
Motorveien og landeveien/Landeveien og motorveien
Oversatt fra portugisisk av Bård Kranstad
32 sider
ISBN:9788205398030

Motorveien og landeveien/Landeveien og motorveien

Isabel Minhós Martens

Gyldendal

2010

32

Jeffers Oliver (tekst og ill.)
Papirflybjørnen
Oversatt av Henning Hagerup
48 sider
ISBN: 9788205399174

Papirflybjørnen

Jeffers Oliver

Gyldendal

2010

48

FJERNT OG GANSKE NÆRT

Anmeldt av Anne Schäffer

Felles for de tre nye bildebøkene som er kommet ut i Gyldendals serie Verdens beste bildebøker er at de alle har mottatt priser og æresbevisninger – men der stopper også likheten.

Bortsett fra at de alle tre er gode bildebøker som jeg tror appellerer til de nest minste barna fordi både tekst og illustrasjoner er morsomme og tydelige – enkle å lese også for dem uten leseferdigheter. Kanskje bortsett fra den portugisiske Landeveien og motorveien, som er mer interessevekkende enn morsom.

Jeg slutter meg til det Mette Moe skriver i sin anmeldelse på www.barnebokkritikk.no av tidligere utgivelser i serien Verdens beste bildebøker :»Det vi regner som kremen av norske bildebøker har i stor grad beveget seg i retning av såkalt ”allalderlitteratur” de siste årene. Dobbel adressat, flertydighet og henvisninger som peker ut over det barneleseren har kjennskap til, synes å være regelen snarere enn unntaket.» Både tekst og bilder henvender seg i to av disse tre bøkene utelukkende til barnet. Det er ingen pekere og konnotasjoner til andre kulturuttrykk slik tendensen er i en rekke norske bildebøker. Bare Olivr Jeffers Papirflybjørnen spiller opp mot en voksen leser i tekst og peker mot autonom kunst i illustrasjonene.

Det er interessant i denne sammenheng å se hvordan noen av våre toneangivende illustratører henter inspirasjon fra og bruker samme teknikker og formspråk som bildebokskapere i andre land og på andre kontinent. Bildespråket er til dels internasjonalt også når det gjelder bildebøker for barn.
Verden er ikke så stor.

Luftig og jordnær
Den koreanske forfatteren og illustratøren Hee Na Baek (f. 1971) har bakgrunn fra animasjon. Det synes i Himmelfrokost, en søt historie om kattemor som fanger en sky og lager boller, som ga Hee Na Baek prisen Årets illustratør i Bologna 2005. Kattungene som spiser skyboller til frokost – og svever av gårde for å hjelpe pappaen som står fast i rushtrafikken på vei til jobb uten verken frokost eller matpakke. Historien om en travel morgen i småbarnsfamilien – er globalt realistisk og gjenkjennelig trass en detaljert bildedekning av hverdagslivet befolket med katter som kan fly. Om bollene er himmelske er situasjonen høyst realistisk for mange barn. Å gjøre fantasi til virkelighet er en god oppskrift – også her.

Hee Na Baek står for tekst og illustrasjoner. Hyang Soo Kim har fotografert de små papirdukkefigurene som er påkledd ekte tøyklær og satt inn i installasjoner sammen med minutiøse detaljer. Her hjemme arbeider for eksempel ØyvindTorseter på samme måte. Han lager tredimensjonale installasjoner, titteskap i skoeskeformat, møblerer dem med tredimensjonale gjenstander av papir og fotograferer dem. Samarbeidsprosjektet Spelejenta, med tekst av Jon Fosse (Samlaget 2010) er et godt eksempel på denne teknikken. En visuelt morsom måte å lage bildebøker på som skaper både gjenkjennelse og spenning gjennom de fotografisk dokumenterte detaljene og scenebilder med dramatisk lyssetting.

Uten pekefinger
Den portugisiske bildeboken To veier – med undertittel Motorveien og landeveien viser to familier som skal møtes ved samme mål, og det er hvordan reisen foregår, på motorvei eller landevei, vi får servert i blå og røde strekillustrasjoner. Men egentlig handler dette om to måter å forholde seg til verden på: Den langsomme der man tar inn detaljene underveis, og reisen er like viktig som målet. Og den raske, der møtestedet er målet, og poenget er å nå det effektivt og raskt. I en oppjaget verden scorer langsomhet, ettertenksomhet og nytelse høyt blant dem med refleksjon rundt livsstandard og levemåte. Økende interesse for slowfoodbevegelser, yoga og meditasjon og temareiser – er bare noen uttrykk for det.

I barnelitteraturen – som i tradisjonell forstand skal gå foran med gode eksempler – skal man tro den langsomme reisen, der man observerer landskapet og forandringene underveis, er den «riktige» måten å reise på. Langsom reise, langsom mat, ettertenksomhet , det å leve i nuet, er dyder som fremholdes i dagens samfunn. Stress, motorveier, det å kun ha målet for øyet er vanligvis ikke det man applauderer. Derfor er denne boken så deilig overraskende . Den har nemlig ingen moralsk fasit. Begge deler er like greit. Landevei og motorvei har begge fordeler og ulemper. Det er ikke alltid morsomst å komme først, og litt kjedelig å komme for sent. Det er bare å skifte perspektiv, så ser man det og det gjør man ved at boken kan leses begge veier; man snur den.

Der den gamle landeveien snor seg gjennom landskapet i rødt, skjærer motorveien i blå streker tvers gjennom . Illustrasjonene er strektegninger, enkle, men også ganske rotete i retrolook. Man skal følge godt med for ikke å miste veigrepet. Men slikt liker barn – tror jeg; å lete seg frem i detaljene, la fingeren følge veien til målet – der alle møtes. Den retropregete layouten og fargene er noe norske bildebokskapere også har lagt sin elsk på, men en bok som dette har jeg ikke sett her hjemme – ennå.

Kunst mellom permene
Papirflybjørnen er min favoritt blant disse tre. Det har med min forkjærlighet for tegningene, for stoffligheten og vekslingen mellom strektegninger og utfyllende pasteller å gjøre. Og det er en spennende, morsom og temmelig absurd historie (med god moral) som knytter an til en verden utover barnets. Det synes jeg – som voksen – er et pluss. Forfatter og prisbelønnet illustratør er Oliver Jeffers (f.1977) fra Nord Irland. Jeffers arbeider også med egen kunst, med malerier, og det er til billedkunst illustrasjonene hans peker.

Allerede på forsatssiden aner man at dette er en bok utenom det vanlige for barn. Under overskriften Papirflybretting for viderekomne er det tegnet opp innviklede fremgangsmåter å brette papirfly på. Og så starter historien om den idylliske høstskogen der ulike dyr og mennesker på pinneben bor i huler under trærne. Kun uglen har huset sitt i treet og observerer tidlig at noe er galt. Noen hugger av grenene på trærne. Etter at alle har fått sjekket ut alibiene sine, setter de i gang en grundig etterforskning. Et mislykket papirfly setter dem på sporet av den skyldige – Bjørnen. Han blir tatt, identifisert, avhørt, siktet, stilt for retten, – og benådet når den sørgelige tilståelsen avslører et umenneskelig forventingspress fra familien generasjoner bakover. Bjørnen gjør godt igjen det gale – og dyrene i skogen hjelper han til å vinne papirflykonkurransen. En lang og detaljert historie, om forventningspress og konkurransementalitet. Men det beste er illustrasjonene. Store ruteark som blir til fly, naivt strektegnede dyr og mennesker fargelagt med pastellkritt og fargeblyanter, alle med pinneben, men det glemmer man raskt. Skogen er vakker om dagen, om natten, om høsten, om vinteren – og moralen er god; så lenge man gjør opp for seg er det bra. Bildene sier mer enn teksten, som er knapp og poetisk, oversatt av Henning Hagerup. Slik kan en bildebok vokse utover seg selv – som illustrasjon med pekere til autonom kunst. Selv ble jeg sittende å tenke på tegneren og illustratøren Per Dybvigs bøker.

Boken er vakker. Se bare det siste bildet; Bjørn vanner et lite tre, bak ham står en retro campingvogn av det minste slaget. I døren skinner en bar lyspære. Trist? Ja, men så aner du konturene av dyrene i skogen inne i campingvognen – og bildet endrer valør.