Vikingkonger. Geniale erobrere og ville eventyrere
Boktittel: Vikingkonger. Geniale erobrere og ville eventyrere
Forfatter: Kari Gjæver Pedersen
Illustratør: Anne Britt Meese
Oversetter: Christine Istad
Forlag: Gyldendal
Årstall: 2006
Antall sider: 68
Forsøk på en røff og rocka historieformidling Tittel og forsideillustrasjon på boken Vikingkonger. Geniale erobrere
Forsøk på en røff og rocka historieformidling
Tittel og forsideillustrasjon på boken Vikingkonger. Geniale erobrere og ville eventyrere signaliserer at det i denne boken er duket for en humoristisk innfallsvinkel til ett av de mest omtalte historiske emnene i norsk barnelitteratur. Sjangermessig kan fagboken karakteriseres som en samlebiografi, eller strammere sirklet inn, som en portrettbok om kongelige og da særlig norske vikingkonger.
Populært emne
At emnet er populært, viser rekken av beslektete utgivelser de siste ti årene. I fjor kom Jon Ewos Krigerske konger og farlige fiender som bind tre i Damms seksbinds norgeshistorie for barn og unge (se omtale av bind 1 og 2). Per Anders Johansen har gjenfortalt Snorre for barn (Snorre – fortellinger fra Snorres kongesagaer (2002)), Ole Røsholdt har skrevet boken Norges konger – fra Harald Hårfagre til Harald V (1997) og flere forfattere har gitt ut bøker om Olav den hellige (Morten Myklebust, Kirsti Birkeland og Asle Sveen). Noen av disse bøkene er også å finne på den fyldige litteraturlisten bakerst i Vikingkonger.
Krig, blod, kvinnehistorier og maktkamp
Gjæver Pedersen har gjort et utvalg på fem av 27 mulige vikingkonger i sin bok. Utvelgelsen er oversiktlig markert på en klassisk historiefaglig tidslinje. I tilknytning til denne oppstillingen redegjør forfatteren også for vansker knyttet til nøyaktighet både når det gjelder årstall og navnebruk. Begrunnelsen for utvalget på fem finner man bak på boken: ”fem av de mest spennende vikingkongene”. Dette er altså en vikingkongenes fem på topp-liste når det gjelder spenning, det vil si krig, blod, kvinnehistorier og maktkamp. Det er ikke å ta for hardt i å si at utvalget og begrunnelsen ikke bare føyer seg inn i rekken av mytologiserende framstillinger av vikingtiden, men også selv bidrar til å forsterke eller befeste denne. Når dette så er sagt, blir det først og fremst interessant å se hvordan forfatter, illustratør og formgiver utformer og pusler sammen sitt bilde av de fem kongene.
Vikingtidens supermann
Kongeportrettene er ordnet kronologisk, men boken innbyr likevel til å bli lest både på kryss og tvers. Hvert portrett består av mellom fire og seks bildeoppslag. Første oppslag har en informativ tekstspalte på venstre side og på høyre en overskrift – kongens navn – fulgt av en mer humoristisk karakteristikk som for eksempel ”Kongen som var vikingtidens supermann” i forbindelse med Olav Tryggvason. Under dette er det satt inn et slags portrettbilde i en type oval ramme man kjenner fra slektsfotogallerier i mange hjem. Under bildet er det igjen en karakterkonstruerende muntligpreget tekst, men nå i parenteser. Til bildet av den nevnte Olav Tryggvason står følgende: ”(Superkjekk, superflink, superbarsk)”.
Leker og oppgaver
På de etterfølgende oppslagene konsentrerer hovedteksten seg så om å gi en kronologisk framstilling av kongens liv, men det er også gitt plass til både ordforklaringer og enkelte utdypninger av historiske forhold. Siste oppslag i hvert portrett er brukt til det som ser ut til å være på moten i mange nye norske fagbøker for barn og unge: leker og oppgaver. Blant nyere utgivelser kan Vera Michaelsens filosofibok På månen spiser de kameler. Filosofi for barn (2005) og Dagny Holms Regnværsboka (2006) nevnes. I Vikingkonger er leker og oppgaver selvsagt forbundet med vikingtiden og har slik sett mulighet til å vekke interesse for kulturhistoriske emner. Blant leker og oppgaver knyttet til vikingkongene finner vi brettspillet Hnefatafel, oppskrift på hvordan man skal lage et solur og ideer til smykker av både bein og leirkuler. Oppslagene er rikholdige og inspirerende og vil kunne være utgangspunkt for aktiviteter både i barnehagen, skolen og hjemmet.
Padder og frosker
Samspillet mellom illustrasjoner, tekst- og bildeoppsett og tekst er stort sett underholdende, fengende og vellykket. Når det under overskriften ”Pling i bollen?” fortelles om Harald Hårfagre som ikke begravde kvinnen Snøfrid fordi han sørget sånn over henne og dermed lot liket ligge og råtne, så griper illustrasjonen fatt i setningen om at ”ut av kroppen hennes hopper det padder og frosker og alskens heslige saker” og overdriver dette på en slik måte at det groteske og forrykte ved Harald Hårfagres handlemåte blir understreket.
Litt for ivrig
Som det fremgår av eksempelet, har denne boken særlige intensjoner om å være ”en historiebok med skikkelig trøkk” (baksideteksten). Langt på vei lykkes den også med det. Min største innvendingen er at den noen steder kanskje er litt for ivrig etter å være morsom og vill. Primært er dette knyttet til bruken av bakgrunnsfarger og former i mange av oppslagene, men også til en del mas i streken og klippingen i noen av montasjene. I tillegg brukes det to ulike farger på skriften uten at jeg kan finne noe gjennomført system for denne bruken, med det resultat at en slik variasjon blir mer forvirrende enn utviklende.
I likhet med skjønnlitterære tekster er også faglitterære bøker for barn og unge tjent med å bli formidlet på skikkelige og varierte måter. Blant annet egner mange fagbøker seg som høytlesningsbøker – en slik bok kan Vikingkonger være.