Vikingtiden via Japan

Ragnarok 1: Fenrisulven
Tekst og illustrasjoner: Odin Helgheim
Egmont 2020
148 sider
Sjanger: Actioneventyr

Ragnarok 2: Fimbulvinter
Tekst og illustrasjoner: Odin Helgheim
Egmont 2021
174 sider
Sjanger: Actioneventyr

Ragnarok 3: Tordenguden
Tekst og illustrasjoner: Odin Helgheim
Egmont 2022
142 sider
Sjanger: Actioneventyr

Ragnarok 4: Yggdrasil
Tekst og illustrasjoner: Odin Helgheim
Egmont 2023
158 sider
Sjanger: Actioneventyr

Ragnarok 5: Loke
Tekst og illustrasjoner: Odin Helgheim
Egmont 2024
150 sider
Sjanger: Actioneventyr

Ragnarok 6: Valhall
Tekst og illustrasjoner: Odin Helgheim
TNT/Bonnier 2025
158 sider
Sjanger: Actioneventyr

Vikingtiden er fruktbar mark for tegneserieskapere, og med god grunn. Dette er vårt Ville Vesten, en tid med lovløse tilstander, store eventyr og en trussel om vold lurende bak hvert tre. Rosinen i pølsa er et bredt gudegalleri med store personligheter og ditto underholdningsverdi.

Siden 2020 har Odin Helgheim laget én bok i året i fortellingen om Ubbe Gunnhildsson. Etter at Fenrisulven angriper landsbyen hvor han bor og dreper moren hans, legger Ubbe ut på reise med guden Loke og magikeren Thyra for å finne og drepe ulven. På veien møter Ubbe venner og fiender, samtidig som Helgheim følger nordisk manga-sjangerens egen reise mot å bli stadig mer inspirert av japanske tegneserier. Nærmere bestemt shônen-manga, altså actionfylte tegneserier laget for unge gutter. For her er det slåsskamper som står øverst på listen over gjøremål.

Rett på seksbindserien

Etter Malin Falchs Nordlys har det blitt vanlig at unge norske tegneserieskapere debuterer med første bind i en lengre serie.

Det er et tydelig brudd med generasjonen før, som kunne bruke årevis på kortere serier i antologier og fanziner før de eventuelt ga seg i kast med et mesterverk i langformat. Dagens generasjon går rett på mesterverket, og det er lov å spørre seg, hvorfor ikke? De lærer seg håndverket underveis for åpen scene, og det er et av tegneseriemediets vedvarende gleder å kunne se en kunstners strek utvikle seg over flere hundre sider. Mens en forfatter ganske enkelt kan luke litt i starten på en lengre roman før utgivelse, har bordet fanget tegneserieskaperen som gir ut serien sin fortløpende.

De fleste av de fargerike, bindsterke og fremfor alt actionfylte bokseriene i nordisk manga-universet har blitt gitt ut av Egmont, som også ga sjangeren navn. I starten var utgivelsene like så inspirert av amerikansk animasjonsfilm (sjangeren ble også kalt «disneymanga» før markedsapparatet festet grepet), men snart ble vekten lagt på «manga», som er det japanske ordet for tegneserier. Japan er verdens største tegneserieland, og har utviklet et lass med stilistiske særtrekk som også får større plass i Ragnarok-serien etter hvert som serien utvikler seg (at figurer som sover får en boble ut av nesen er bare ett av disse.)

Den oppmerksomme kolofon-leser vil også ha fått med seg at sjette bok gis ut av den nye imprinten TNT på Bonnier forlag, etter en masseflukt av redaktører og tegneserieskapere (med Ragnarok-redaktørene Tonje Tornes og Tormod Løkling i spissen) lot Egmont sitte omtrent ribbet tilbake i fjor.

Mortal Kombat møter Valhall

I starten føles altså Ragnarok mye mer nordisk enn japansk. Det er til og med mulig å se litt inspirasjon fra danske Peter Madsens Valhall-tegneserier fra 1980-tallet her; Loke har vært underholdende helt siden «Loketretten» i Den eldre Edda, og Helgheim skriver ham like sjarmerende humoristisk som han fremstod i Madsens Gudenes gaver. Etter hvert som serien utvikler seg, blir den mye mindre Valhall og mer Katsuhiro Otomos klassiske manga Akira.

Ragnarok har et sett med karakterer som aktivt eller passivt driver historien fremover. Ubbe vil ha hevn, ikke bare for den døde moren, men også for broren som ble blind da Fenrisulven angrep. Samtidig har figurene han møter underveis skiftende lojaliteter. Etter at de blir nedkjempet er de stort sett fornøyde med å følge og hjelpe Ubbe. «Hvor har han lært det angrepet?» ropes det på et tidspunkt, jeg må minne meg selv på at jeg ikke sitter og ser på to tenåringer spille Mortal Kombat.

Produktiv serieskaper

Ragnarok er medrivende nok til at en leser flyr igjennom bindene (noen ganger hjulpet av at opptil en fjerdedel av innholdet i noen av bøkene består av skissemateriale). Den svært lemfeldige omgangen med nordisk mytologi gjør også at leseren ikke kan gjette seg til hvor fortellingen er på vei.

Underveis tar Helgheim dristigere valg både i hvordan han porsjonerer ut historien, både i hvordan han bruker ruter og hvordan han tar i bruk helsider. Noe er billige triks (dobbeltsidige flammehav-eksplosjoner trenger ikke gjentas altfor ofte), mens andre løfter bøkene. Andre, litt irriterende, egenheter fortsetter han derimot med gjennom hele serien – som å tegne figurene i motlys, noe som gjør ansiktsuttrykkene grøtete og vanskeligere å lese.

Når serien når sin vel gjennomtenkte avslutning er det likevel et underholdende univers man som leser tar avskjed med. Jeg ønsket meg ikke på noe tidspunkt mer om Ubbe, som er en nokså begrenset figur spesielt etter at han får (røpealarm) gudekrefter. Men de som vil ha en sleng til kan lese spinoff-serien om Katteguden Frøya som virker designet for å trekke flere jentelesere inn i universet, og som Helgheim har laget sammen med illustratør Isabell Martinsen. Helgheim har blitt en av tegneserienorges mest produktive, for samtidig med disse åtte bøkene har han også tegnet to bind av tegneserien Edelmot, skrevet av NRK-profilen Victor Sotberg.

Det er liten tvil om at alt dette om ikke annet har skapt en enorm mengdetrening som vil komme Helgheims neste prosjekt til gode. Hva dét vil bli er vanskelig å lese i runene.