Viktig og oversiktlig om småkryp

Jeg har fulgt forfatterskapet til Anne Sverdrup-Thygeson siden jeg i mai 2016 leste en kronikk i Aftenposten om et sjeldent pinnedyr på en sær øy. Det var en overraskende velskrevet og spennende tekst om et tema jeg i utgangspunktet hadde lite interesse av å lese om, men som jeg likevel ble grepet av. Etter det har jeg lest mye av det hun har skrevet, bøker både for voksne og barn, samt diverse tekster publisert på bloggen Insektøkologene og i ulike aviser.

Det meste handler om insekter, og alt er gjennomsyret av en dyp kjærlighet til og et brennende engasjement for disse småkrypene og den verden de er en uløselig og viktig del av. Nå foreligger siste bok, et oppslags- eller oversiktsverk om insekter i Norge.

Får tørr sjanger til å blomstre

På baksiden av boka står det med store bokstaver: LÆR Å KJENNE IGJEN OG SETTE PRIS PÅ INSEKTENE RUNDT DEG – og sjelden har et slikt slagord for en bok vært mer treffende. Gjennom 260 sider presenterer Sverdrup-Thygeson alle de 23 ordener av insekter, de viktigste familiene innenfor hver orden og de mest kjente artene. I Norge lever det 19 700 ulike insektarter, så naturlig nok må det gjøres et utvalg. Utvalget er likevel så stort at de fleste vil få et godt inntrykk av det store mangfoldet innen denne klassen av dyr. For å si det med Sverdrup-Thygeson: Insekter er mer enn «de trivelige, lodne humlene, insektenes svar på pandaen, og en håndfull pene dagsommerfugler». Boken er også gjennomillustrert, slik at leserne kan bruke boka når de skal identifisere insekter de finner i hagen (eller i et kjøkkenskap) og på tur i skogen.

I starten bekymret jeg meg for at boka skulle bli litt kjedelig. Et oppslagsverk er jo ikke verdens mest sprudlende sjanger. Innledningen var interessant som en introduksjon til systematikk, og til insekters kjennetegn og livsstadier. Godt skrevet. Nyttig, selvsagt. Men uunngåelig litt akademisk i formen. Og så skulle vi i gang med det ene insektet etter det andre, i nøyaktige inndelingsbeskrivelser. Men heldigvis: Sverdrup-Thygeson klarer å få selv et «tørt» oppslagsverk til å blomstre.

Morsomme eksempler

Forfatteren krydrer teksten med morsomme formuleringer og personlige opplevelser, og har et øye for det interessevekkende og rare. I boka Insektenes hemmelighet (Kagge forlag, 2019) boltrer forfatteren seg fritt, mens i Insekter i Norge må sprudlingen tøyles noe. Vi kan likevel merke forfatterens evne til å visualisere og levendegjøre sitt studieobjekt i formuleringer som denne, om flyveegenskapene til øyenstikkere:

Vingeparene kan beveges uavhengig av hverandre og gir en rask flukt, opptil 55 km/t, med full kontroll i krappe svinger. De kan også stå stille i luften eller fly baklengs. Under kroppen danner de framoverrettede beina en fangstkurv, litt som en lynrask snurpenot, som kan brukes til snappe fluer og andre insekter, direkte i lufta eller fra vegetasjonen.

Eller denne, om spisevanene til larvene til gulløyer og bladlusløver (fra ordenen nettvinger): De «kan sette til livs store mengder bladlus. Likevel må de knipe igjen gjennom hele larvelivet, til de er nesten ferdige med puppestadiet. Først da kobles nemlig tarmen sammen med analåpningen så de kan kvitte seg med avføringen».

Jeg har latt meg fascinere av stort og smått, for eksempel viftevinger som vokser opp som parasitter inne i andre insekter. Hunnene forlater aldri verten, bare forkroppen stikker ut. Forplantningen blir dermed noe krevende, men det fungerer – naturligvis! Eller hva med sommerfuglen admiral. Den flyr tur retur Middelhavs-området i løpet av sommerhalvåret og bruker en ukes tid på turen hver vei. For en prestasjon! En liten sak som at maur tilhører ordenen vepser, overrasket meg, men når man ser en illustrasjon av en maur ved siden av en stikkeveps, ser man umiddelbart likheten.

Et lavmælt kor

Insekter spiller en grunnleggende rolle i naturen. Kunnskap om dem er derfor ikke bare artig, men nyttig og viktig. Folk flest er nok enige om det, og vi vet at mange av dem, som humler og bier, er viktige for pollinering av ville blomster og mat- og nytteplanter. Anne Sverdrup-Thygeson får også fram dette velkjente poenget på en annen måte, som kan sammenliknes med den litterære metoden til nobelprisvinneren Svetlana Aleksijevitsj. Aleksijevitsj lar ulike personer komme til orde, ofte med nesten den samme erfaringen, som gjentas og gjentas til den blir en utrolig sterk og kraftfull fortelling – som et kor. I Insekter i Norge kommer insektene til orde på nesten samme måte. Vi aner hvor kompleks og mangfoldig denne verdenen er når hver orden og de tilhørende familier blir presentert etter hverandre, side etter side. Og når forfatteren for hver enkelt orden eller familie alltid ramser opp bevaringsstatusen, kommer det overordnede budskapet tydelig fram.

Kamelhalsfluer «er listet som sterkt truet», «om lag halvparten av våre norske praktbiller er truet eller nær truet av utrydning», «hele 88 blomsterfluer, mer enn en femtedel, er rødlistet», «av våre norske gullveps står 17 på rødlisten» osv. Det er nøkternt skrevet, men sterkt formidlet: Hva er det vi mennesker holder på med, her på denne kloden?

Heldigvis har boken også en annen virkning på leseren. Man blir nysgjerrig! Man får lyst til å gå ut av huset, finne en stein og titte innunder. Eller ta en tur i skogen og se etter små hull i trestammene. Kikke ned i en blomsterkrone for å se om noe rører seg. Denne boka hører derfor hjemme i ethvert hus eller enhver hytte i Norge, men ikke i bokhylla. Boka bør ligge rett ved utgangsdøra, slik at man kan ta den med ut og utforske våre små naboer i sitt naturlige element.