Vinner av Nordisk råds pris
Færøyske Bárður Oskarsson gikk til topps i Nordisk råds pris for barne- og ungdomslitteratur med en bitteliten bok om de aller største ting.
For å introdusere prisen som skulle gå til barne- og ungdomslitteraturen under Nordisk råds prisutdeling i Den Norske Opera og Ballett i Oslo i går, valgte programlederne Linda Eide og Hans Olav Brenner å finne frem til kulturelle fenomener vi har felles i de nordiske landene.
Astrid Lindgren var de enige om, TV-serien «Rädda Joppe, död eller levande!» kunne også nevnes, men Eide trakk til sist frem et instrument som alle nordiske barn er blitt eksponert for: blokkfløyten. Etter å ha spilt temaet for Albert Åberg-barne-TV-serien først solo, deretter med Kringkastingsorkesteret, kom selveste Gunilla Bergström, Albert Åbergs «mamma», altså forfatter og illustratør, frem på scenen som prisutdeler.
– Det er vel ingen av dere nominerte som har begynt å skrive en bok med tanke på å vinne Nordisk råds pris, sa hun, og antok at det var for dem som for henne selv: En skriveprosess starter i en følelse av noe som må fortelles.
Etter at vi hadde fått presentert alle de nominerte fra barnemunn, kort og treffende, ble vinneren avslørt av Bergström, med jurybegrunnelsen at prisen går til en opphavsmann som våger å ta sin tid i en virkelighet der vi stadig bombarderes av inntrykk.
Eksistensielle spørsmål
Forfatter og illustratør Bárður Oskarsson (f. 1972) fra Færøyene er blitt nominert til prisen to ganger tidligere, og nådde denne gangen helt opp, med Træið (Treet), en liten bildebok om kaninen Bob som lurer på hva som er bak et tre, og hunden Hilbert som sier at der fins det ikke noe spesielt. Barnebokkritikks anmelder Hilde Dybvik konstaterte at det skjedde forsvinnende lite i boken, men at den samtidig var umulig å glemme. Oskarsson makter ifølge Dybvik gjennom så å si stillestående bildeoppslag å skape stor tankebevegelse, og reise de mest eksistensielle spørsmål.
Oskarsson var forhindret fra selv å stille under prisutdelingen, så prisen ble mottatt av hans forlegger, Niels Jákup Thomsen ved Bókadeild Føroya Lærarafelags, som takket så mye for prisen og sa at tildelingen hadde mye å si for synliggjøring av færøysk litteratur. Oskarsson selv gjør seg stadig mer bemerket og har mottatt flere priser, han er også oversatt til dansk, norsk, svensk, islandsk, fransk, tysk, slovensk og tsjekkisk. (Norske Orkana forlag ga i 2013 ut to titler på norsk: Den flate kaninen og En hund, en katt og ei mus.)
Avvæpnende i det stive
Arrangementet som sådan, avviklet i samarbeid mellom Nordisk råd, NRK og Operaen, ble ellers elegant og ledig ledet og gjennomført. Linda Eide startet avvæpnende nok med å ta tak i spørsmålet om hvordan vi skulle oppføre oss som publikum, i denne salen med alle viktigheter som er å oppdrive i nordisk politikk og kulturliv (og der vi hadde prisutdelere som statsminister Erna Solberg og H.K.H. Kronprinsesse Mette-Marit), og hun foreslo at hvis vi sto mellom valget å le eller ikke le, så var det nok best å bare le. Brenner stemte i og ba ingen holde noe tilbake, for dette ville endelig bli stivt nok. Han la til at arrangementet også skulle sendes på NRK, men i en «sympatisk direktesending»; med en forsinkelse på en halvtime. Derfor oppfordret han særlig Erna og Trine om å ikke begynne å twitre om vinnerne før også «direkte»sendingen var over. I tillegg tipset han vinnerne, som mottar 350 000 danske kroner, om å veksle dem inn i svenske kroner, for da har de plutselig 480 000 kroner.
Buksebein-utsynet
Jeg skulle gjerne sett at man i en slik sammenheng også la vekt på nordiske tekster i musikkinnslagene, men det kan jo være at engelsk kan betraktes som et samlende valg for nordiske deltagere som alle tross alt ikke alle snakker et identisk språk, selv om mange av oss forstår hverandre godt.
Og det var hyggelig der oppe på øverste balkong sammen med flere pressekollegaer, men skuffende nok var det ingen av oss som så hva som vistes på filmlerretet – som for eksempel selve presentasjonene av alle de nominerte verkene. Rettere sagt fikk vi sett nederste halvdel av lerretet. Det var litt som å være et lite barn og befinne seg i en verden av voksne som bare fremstår som buksebein. Kanskje ikke helt etter hensikten fra arrangørenes side.
Hva betyr prisen for den færøyske vinneren?
Prisen til Bárður Oskarsson er betydningsfull for synligheten av færøysk litteratur, men hva betyr den for Oskarsson selv, for hans arbeid som forfatter og illustratør? I en e-post i etterkant av utdelingen svarer Niels Jákup Thomsen slik (oversatt fra dansk av journ.):
– Jeg møtte Bárður på Kastrup lufthavn på vei til Færøyene og fikk overbragt ham selve prisen. Han var – som vanlig – helt nede på jorden og konstaterte at dette utvilsomt bekrefter ham som kunstner, men ellers fortsetter han å arbeide på samme måte som før. Og en for ham viktig ting: Prisen gir ham arbeidsro i flere år fremover, da han på ingen måte kan leve av det å lage bøker – selv om de etter hvert er kommet ut i mange land. For ham er nok dét det viktigste. Omtalen og berømmelsen som prisen innebærer er først og fremst noe forlaget kan bruke i våre bestrebelser på å få størst mulig utbredelse av bøkene.
