Vinneren tar alt, Miraklenes tid er forbi

Tekst: Kari Sverdrup
Vinneren tar alt
ISBN: 978-82-530-3077-7
173 sider
Gyldendal Tiden 2000/Omnipax 2008

Tekst: Kari Sverdrup
Miraklenes tid er forbi
ISBN: 978-82-530-3073-9
160 sider
Omnipax 2008

DRØMMEDAMEN OG DEN MODERNE STORFAMILIEN

Tabber, fjernforelskelse og en usedvanlig labyrintisk storfamilie: Romanene om Jonas og hans romantiske eskapader er guttebøker som nok appellerer minst like mye til jentene.

Vinneren tar alt er en nyutgivelse av en roman som opprinnelig kom i år 2000 på Gyldendal Tiden. Til å være snart ti år gammel er den lite preget av årene som har gått, kanskje på grunn av de stadige referansene til ABBA-låter, som jo var minst like retro-aktuelle i 2008. Tittelen refererer naturligvis til ”The Winner Takes It All”, en av låtene moren til hovedpersonen Jonas spiller uavlatelig.

Innledningsvis ser det ikke ut til at denne vinneren skal bli Jonas. Han er fjorten år og nyforelsket i Katarina, og det samme er bestekameraten Kristian. Etter en kinotur med vennene skjer det fatale som kan inntreffe når man kombinerer sæggebukser, tung lommebok og tyngdekraft: Jonas mister buksene. Vennene hans, inkludert Katarina og Kristian, gapskratter av ham og forsvinner på trikken.

Etter denne episoden, som senere bare blir omtalt som Katastrofen, forventer man seg som leser mer om kjærlighetens kår og vanskene med å komme tilbake etter fadeser. Men romanen tar en annen vei. Forelskelsen til Katarina blir satt på vent, i stedet blir vi nærmere kjent med den noe uoversiktlige storfamilien til Jonas. Moren hans har, som han sier det selv, hatt flere menn enn Henrik den åttende hadde koner, noe som har resultert i et sant mylder av dine og mine barn, halvbrødre, stesøsken og reservefedre og -mødre.

Temaet om forelskelse og sjalusi må raskt vike plassen for en studie av det indre livet i en slik omfangsrik moderne storfamilie. Det kan virke som forfatteren mener at disse ”oppløste” familiene er betraktelig bedre enn sitt rykte, mangfoldigere og med større spillerom enn den litt snevre kjernefamilien.

På vanlig ungdomsromanvis gjennomlever Jonas mange pinligheter og katastrofer, men opplever også å bli bedre kjent med de andre i storfamilien sin, deriblant den overraskende sjarmerende stesøsteren Linda. Til slutt får han sin deilige, men noe vage drømmedame Katarina. Romanen munner ut i en forsikring om at Jonas ”… skal begynne å tro på mirakler istedenfor katastrofer.”
Dette fører naturlig frem til tittelen på den neste boken Miraklenes tid er forbi. Den er skrevet åtte år etter den første, noe man ikke hadde lagt merke til om det ikke var for at det blir påpekt i forordet. Tittelen er kanskje i overkant defensiv med tanke på det som skjer i boken, som turde være mirakuløst nok, sett med Jonas’ øyne. Denne gang blir kjæresteforholdet til Katarina, akkurat som forelskelsen i den første romanen, satt på vent i en serie av reiser og familieforviklinger.

Nok en gang ferierer Jonas med med faren og hans familie, og ikke minst med den farlig sjarmerende stesøsteren Linda. Forholdet til Linda gikk fra likegyldighet til vennskap i den første romanen, og nå bryter først sjalusien, og så den gryende forelskelsen ut. Forholdet til Katarina er fortsatt av det fjerne slaget, og kjæresten forblir en merkelig anonym skikkelse som det er vanskelig å få taket på. Drømmedamer beundres kanskje best på avstand, man får likevel etterhvert en mistanke om at dette forholdet ikke er lagd for å vare.

Igjen handler det mye om relasjoner og følelser: Hvordan takler man å være sammen med noen man ikke kan være sammen med? Hva gjør du dersom du blir forelsket i noen som ikke er kjæresten din, og spesielt dersom vedkommende er din egen stesøster? Det hele topper seg under bryllupet mellom moren til Jonas og Magnus, en av mors gammelkjærester som hun har blitt sammen med på nytt. Bryllupsfesten er naturligvis en fin arena for grenseutprøvning, både når det gjelder drikking og jenter. Her samles også hele storfamilien, noe som kompliserer ting ytterligere. Det er ingen spøk å væres sjalu på din halvbror på grunn av din stesøster!

Kjæresteintriger for gutter
Sverdrup skriver en impresjonistisk og ledig stil som ikke vipper over i det maniert muntlige. Hun tegner fine typer og har et godt tak på dialogen. Intrigen er slik at man spent leser videre, samtidig som den gir anledning til å ta opp en del tema om mellommenneskelige forhold, både vennskap, familieforhold og forelskelser. Dette er stødig og tankevekkende, om ikke direkte grensesprengende litteratur.

Kjæresteforhold mellom stesøsken hadde naturligvis vært temmelig problematisk i virkeligheten, men her legger leseren glatt alle slike smålige innvendinger til side. I fiksjonen er det vanskelig å ikke være på parti med det forelskede paret.

Spørsmålet er naturligvis om disse romanene, fulle av følelser og nærgranskning av relasjoner, er romaner for gutta? Vel, umulig er det ikke. Bøkene om Jonas vil nok aldri bli det tenåringsguttene snakker mest og høyest om med kompisene, men de burde kunne være et fint alternativ til alle som har et visst minimum av nysgjerrighet på jenter og kjæresterier. Ved å legge synsvinkelen til Jonas er dette et tydelig frieri fra forfatterens side til gutteleserne; det skulle likevel ikke forundre meg om det er jentene som er de flittigste leserne av disse bøkene.