Tittel: Livets gåter – og de stinkende sokkene til Jonas Gnist
Tekst: Jan Paul Schutten
Illustratør: Floor Rieder
Oversetter: Bodil Engen
Forlag: Spartacus
Årstall: 2015
Antall sider: 160

Vitenskapelig grubling for alle

Jan Paul Schutten har skrevet boka jeg skulle ønske eksisterte da jeg var barn. Med humor, kunnskap og en direkte tone treffer han blink med denne prisbelønte sakprosaboka.

Jan Paul Schutten er ingen nybegynner som sakprosaforfatter for barn, og for Livets gåter fikk han i fjor den prestisjetunge nederlandske litteraturprisen The Golden Tulip i kategorien non fiction. Den ambisiøse boktittelen vekker forhåpentligvis manges interesse, samtidig som den unektelig skaper en betydelig fallhøyde for prosjektet.

Spørrende læring

oppslag-1Alle har vi en viss grad av nysgjerrighet i oss, på universet, på livet, på disse store, uhåndgripelige temaene som det virker helt umulig å forstå sånn helt og fullstendig. Hvordan har planetene blitt til, og når kom egentlig menneskene hit? Det er ikke alltid like lett å formulere spørsmålene som gir oss de gode svarene vi ønsker, men dette trenger ikke leseren tenke på i møte med Livets gåter: Schutten har formulert spørsmålene for oss, og serverer deretter svarene vi ikke visste vi ønsket oss. Av undertitler på kapitler kan jeg for eksempel nevne «Hva er sørgeligere enn å dø?», «Hva skjer hvis du putter en svamp i ei kjøttkvern?», «Svømte mammuter over Nordsjøen?» og «Kan du se på hjernen til noen om han tror på Gud?»

Nå skal du høre

Schutten henvender seg direkte til leseren, og du-formen skaper en følelse av at man som leser blir tatt på alvor, i tillegg til at han snakker om noe som angår nettopp deg. Alle begrep og uttrykk forklares på en enkel og lettfattelig måte, uten at boka noen gang inntar en ovenfra og ned-tone. Faren når man skal formidle såpass tunge og omfattende fakta som det vi finner i Livets gåter er at man enten dukker alt for dypt ned i materialet, eller at man blir værende på en for generell overflate. Resultatet i hver sin ytterkant er det samme: storparten av publikum mister interessen.

oppslag-2Schutten beveger seg stødig i det marginale området midt mellom disse ytterpunktene, noe som sikrer en underholdende læringsopplevelse, uavhengig av alder. Mye av æren for dette må også tilskrives illustratøren Floor Rieder. De smarte og flotte tegningene gir teksten flere lag av betydning, og tilfører nye dimensjoner til temaet som omtales.

Bakterieastronauter og avliving av myter

Ta noe så enkelt og komplekst som en bakterie. Måten Schutten forklarer og forteller om bakterier på, gjør dem aktuelle og interessante for alle mennesker. Han presenterer de gode bakteriene som nyttige samboere eller beboere i kroppene våre, samtidig som det blir klart at det er mange bakterier vi ikke vil ha besøk av. Heller enn å angi bakteriers resistens i måleenheter vi ikke kjenner, gir Schutten oss denne forklaringa: «det finnes til og med bakterier som kan overleve en romferd på over et år på utsiden av en rakett.» Dette representerer tonen og nivået han holder seg på hele boka gjennom, og det er jo rett og slett utrolig morsomt å se for seg en bakterie som klamrer seg fast på utsiden av en rakett gjennom verdensrommet.

Et annet fint aspekt ved boka er den aktive avlivningen av myter. Et eksempel er den mulig gjengse oppfatning av at man ved å dele en meitemark i to får to selvstendige individ. Dette stemmer ikke, og ikke bare får vi vite det, men på kjøpet kommer også en forklaring på hvorfor.

Fakta uten fasit 

Illustrasjon-livetsSamtidig som boka er tungt lastet med fakta og kunnskap, gir Schutten få fasitsvar på disse store spørsmålene om hvordan jorda og vi ble til. I stedet gir han oss de opplysningene vi trenger for å kunne spekulere videre selv eller i samtale med andre. Dette er befriende, og kan i beste fall føre til at leseren undersøker det som opptar akkurat henne mest, på egen hånd. Dermed gjenspeiler dette også tittelen på boka: en gåte skal gjettes på, undres over og grubles på.

Det virker ikke som Schutten har noen annen agenda enn nettopp å vekke leserens interesse for noe av det mest fantastiske vi kjenner til, nemlig naturen, kloden vår og livet her. Dette leser jeg som det mest sentrale budskapet fra nederlenderen: Vi må la naturen gå sin gang. «De klokeste hodene i verden kunne ikke tenkt ut noe som fungerte så godt som naturen. Eller enda sterkere sagt: når menneskene begynner å blande seg i dyre- og plantelivet, da går det helt galt.»

Potensielt pensum

Livets gåter formidler kunnskap på en saklig, forståelig og interessant måte, ispedd morsomme og lekre illustrasjoner. Det er bare å sende den varmeste anbefaling til alle naturfagslærere i norsk grunnskole. Om ikke boka kan stå som pensum, er den i alle fall fin som et supplement til den tradisjonelt mer nøkterne måten å formidle slik kunnskap på. For de av oss som ikke husker alt vi fikk servert mens vi selv gikk på skolen, er den også en ren gavepakke.

I bokas introduksjon, skrevet av Jelle Reumer, direktør ved Naturhistorisk museum i Rotterdam, påpeker han at Livets gåter er ei omfattende bok, og anbefaler leseren å lese den minst to ganger for å få med seg alt. Det er vel også det nærmeste man kommer en regel for hvordan man skal lese denne boka: Den kan leses kronologisk eller stykkevis og delt, men man kan ikke regne med å få fordøyd alt man presenteres for første gang man blar seg gjennom.

Med Livets gåter i norsk drakt har Spartacus sikret seg boka som burde ligge under juletreet hos alle barn fra 8 år og oppover.

Untitled-3



Skrevet av:
Kommentarer