von Tempski, Armine: Pams paradis

PRIS: TRE KRONER OG ÅTTIFEM ØRE

Av Ingeborg Kringeland Hald, forfatterdebutant med Albin Prek

Da jeg ble spurt om å skrive om mitt barnebokminne var jeg litt usikker på om jeg hadde en spesiell bok å skrive om. Jeg var en skikkelig lesehest i barndommen, pløyde over alt jeg fant, men det er ikke lett å dra frem en spesiell bok. Når jeg tenker tilbake er det mer sånn at det er bruddstykker fra forskjellige bøker som dukker opp.

• Gjengen som måtte sove ute og som fant ut at sanden som var så myk og varm om dagen ble kald og hard om natten.
• Jenta som kunne diske opp med et helt herremåltid fra noen skarve gamle hermetikkbokser.
• Blindpassasjeren i husbåten til de prektige Bobsey-barna.
• Hun som stod tidlig opp hver eneste morgen og fløy som en vind gjennom skogen på hesten sin for å oppleve det ene eventyret etter det andre. Eventyrene husker jeg ikke, bare ubetydelige bruddstykker som det at jenta jeg ikke husker navnet på stod veldig tidlig opp, noe jeg selv aldri har vært så flink til.Jeg pleide alltid å få bøker til jul, og før julaften var omme hadde jeg som regel lest i hvert fall en av dem. Men enda mer spennende enn å få nye bøker om Pippi og Frøken Detektiv var det å lese mine foreldres gamle bøker. En av disse bøkene var boken Pams Paradis av Armine von Tempski, utgitt på Gyldendal Norsk Forlag i 1950. Jeg har fortsatt boken stående i bokhyllen. Prisen står notert med blyant på første oppslag, tre kroner og åttifem øre. På første side har jeg skrevet (10). Antagelig alderen min første gang jeg leste i boken som jeg fant på min mormors loft og gjorde den til min.Pams Paradis handler om den elleve år gamle jenta Pam som vokser opp på Kilohana Ranch på Hawaii og hennes kusine Emily. Pam omgir seg med hester, katter og en hund. Hun får besøk av den strenge tanten og den forsiktige kusinen fra Boston i USA.For meg var historien om Pam fra Hawaii et spennende innsyn i et helt fremmed land der fjellene sprutet ild og gårdsdriften var helt annerledes enn på de små bondegårdene i nærheten av der jeg vokste opp. I tillegg var det spennende å lese om hvordan Emily fra Boston opplevde alt det nye og fremmede, og hvordan hun og kusinen Pam etter hvert ble venninner og sammen kjempet sammen med de voksne for å beholde gården de holdt på å miste. Til slutt kommer jordskjelvet og det påfølgende vulkanutbruddet som gjør at historien får en lykkelig slutt. De får beholde gården, og selv Pam som har blitt lam etter en ulykke underveis i historien klarer å bevege beina igjen.Jeg slukte inntrykkene fra Pams Paradis da jeg var barn. Det var like mye følelsene og de fremmede omgivelsene boken formidlet, som selve handlingen som gjorde at jeg var fortapt. Hawaii har siden alltid vært et spesielt sted, selv om jeg aldri har vært der. Som voksen kjøpte jeg til og med en bok om vulkanene på Hawaii, og fortsatt blir jeg fasinert av vulkaner når de dukker opp i naturprogram på tv. Selv om jeg egentlig er skrekkslagen, og i virkeligheten ikke har noe ønske om å oppleve en ildsprutende vulkan på nært hold.