W for Kassiopeia

Stjernehimmelen har alltid vært der. Den har vært der mye lenger enn menneskene og vil kanskje være der etter oss. Til alle tider har vi vært fasinert og inspirert av stjernene. Vi har formet dem til bilder.

Se der er et havuhyre.

Og se der er det en jeger og en bjørn.

Utfra disse bildene har det blitt fortalt historier, spunnet legender og vevd myter.

Vi har skapt helter og monstre på himmelhvelvingen.

Dette er en av de bøkene jeg husker best fra jeg var barn. Pappa leste alle tre bindene for meg. Han måtte nok lese dem mange ganger også.

Vi gikk ofte ut for å lete etter stjernebildene som hørte til historiene vi leste. Jeg hadde en svær plakat på veggen med både nordlige og sørlige stjernehimmel med alle de forskjellige stjernebildene tegnet inn.

Jeg ble så glad i disse historiene at jeg ønsket meg bøker om gresk mytologi til både jul og bursdager. Jeg lånte også flere på biblioteket. Ut fra alt stoff jeg fant laget jeg et leksikon over greske guder og gudinner og andre vesener. Dette var en ringperm med et ark for hvert navn, i alfabetisk rekkefølge. Hver gang jeg fant ut mer om de ulike figurene, førte jeg det inn på riktig sted. Denne boken og de andre i serien ble til en hobby for meg. En del av denne kunnskapen sitter fortsatt i meg den dag i dag. Jeg lærte aldri å kjenne flere enn en håndfull stjernebilder. Men navn på figurene husker jeg fortsatt.

Et av de navnene jeg husker best er Kassiopeia. En av grunnene var at jeg syntes navnet hennes er nydelig. En annen grunn er fordi stjernebildet hennes ser ut som en W. Pappa sitt fornavn er Willy, og han fleipet alltid med at det var hans eget stjernebilde. Jeg husker vi hadde mye gøy med det.

Etterpå har jeg alltid vært litt ekstra glad i disse historiene. Jeg er veldig glad i Percy Jackson-seriene av samme grunn. Og alt annet av filmer og bøker inspirert av gresk mytologi. Jeg har nok mange ganger drømt om å være en halvgud eller en nereide. Eller en av de ni musene, gjerne Kalliope som er gudinne for episk poesi.

Planen var nok lenge at om jeg fikk en datter skulle hun hete Kassiopeia eller Kalliope. Kanskje helt greit at jeg fikk tre sønner.

Etter jeg ble lest disse bøkene for føler jeg at jeg har et eget bånd til stjernehimmelen. Den er litt min. Historiene er litt mine. Heltene og monstrene er gamle kjenninger. Hver gang det er mørkt nok til at jeg ser stjernehimmelen, stopper jeg opp et øyeblikk eller mange. Da tenker jeg på disse bøkene, på historiene, på alle figurene i dem. Og på pappa sin W.

Elin Viktoria Unstad debuterte som forfatter høsten 2017. Hennes første bok heter Vega – Kampen for en ny verden, og er en dystopisk spenningsroman for ungdom. Hun har elsket å skrive siden hun var barn og har ingen planer om å stoppe nå.

Elin Viktoria sender stafettpinnen videre og vil utfordre Monika Steinholm til å dele sitt barnebokminne neste gang.

Boka kan leses elektronisk hos Nasjonalbiblioteket på bokhylla.no.

Foto: Cappelen Damm/Anne-Marte Mundal