Wolgers, Beppe og Olof Landström: Ur en kos dagbok

Realistisk fjøsmagi

Min barndoms største leseopplevelse lærte meg at ei ganske ordinær melkeku kan vinne hele verden for sin sak.

Min barndoms vedvarende og pasjonerte lidenskap var kuer. Ikke kyr, men kuer! Ku i flertall. Melkekuer. Jeg abonnerte på bransjetidsskriftet Buskap og avdrått, jeg sang av full hals: ”Kua mi jeg takker deg…”; og i valg av barnelitteratur sto kumotivet sentralt. Boka Ur en kos dagbok av Beppe Wolgers og Olof Landström var en uslåelig blanding av fortryllende fabel og streng realisme. En slags ”fjøsmagisk realisme”, hvor ei matlei melkeku drømmer seg ut i den store verden og inn i verdensbegivenhetene.

Kua i fortellingen har et mildt sagt vanestyrt liv, som består av måking, melking og drøvtygging. Fjern og livstrett betrakter hun værets luner og årstidenes skift gjennom et vindu. I bakhodet på denne uvanlig visjonære kua lurer tanken om at tilværelsen rommer så mye mer enn fjøsets sirkulære repertoar.

I en drøm eller ved et slag av akseptabel magi flyr kua ut i den store verden. Hun flyr og flyter, svømmer og sykler. Går på kino og restaurant. Før vi vet ordet av det er kuas latente popstjernedrøm realisert, og kua, som ikke slår seg til ro med en overflatisk popstjernetilværelse taler i FN og sikrer verdensfreden. Hun får innsikt i at det eksisterer et paradis også for kuer.

Som rett og rimelig er ender kua på båsen igjen til slutt, etter denne lille tankeflukten eller odysseen om du vil. Historiens helt – for en gangs skyld ei ku – er tilbake ved utgangspunktet med ny kunnskap og innsikt.

Denne boka bekreftet det jeg allerede lenge hadde visst: Kuers verden og tankeliv er langt mer mangfoldig enn folk tror.

Takk til Deichmanske bibliotek for avbildning av forsiden. Boka fins i deres samling.